Skrevet mandag.
På lørdag ankom vi Jamaica. Vi landet på nordkysten, i en by som heter Montego Bay. Derfra tok vi luksusbuss (som egentlig bare var en vanlig buss i Norge-standard) til Ocho Rios. På terminalen der ble vi kjent med to sikkerhetsvakter fra den amerikanske marinen som jobber på ambassaden i Kingston, og som nå har lovet å ta oss med hvor vil vil når vi kommer dit... Hurra! Har en følelse av at Jamaica er et sånt land der man av og til ønsker seg en sikkerhetsvakt, og nå har vi heldigvis fått det!
I Ocho Rios bor vi hos et ektepar i 50-årene, Marcia og Richard. De er veldig hyggelige begge to, og passer så godt på oss at det nesten er som vi har fått et par ekstra foreldre. På grunn av stormen Sandy har huset vært uten strøm i 5 dager, men vi håper og tror at den vil komme tilbake snart. Alle telefonene er utladet, og det er mildt sagt varmt her uten vifte og aircondition. Selv om det er kjipt, er det samtidig litt deilig også - og man føler i hvertfall at man bor som de lokale.
I dag, søndag, har jeg vært med Marcia i kirken. Det var en opplevelse utenom det vanlige. Gudstjenesten av omtrent like voldsom som man kan forestille seg, og det var et syn når gamla på 90 år reiste seg og skrek ut "Praise The Lord, for he has been good to us! HALLELUJAH!". Toneleiet på hver sang ble bestemt sånn halvveis uti første vers, og det var absolutt ikke et krav å synge rent for å få være forsanger. Alle besøkende i kirken ble introdusert for resten av menigheten under gudstjenesten, og spurt om vi ville fortelle et vitnesbyrd. Jeg ble litt tatt på senga, og svarte nei. Det var tydeligvis ingen fare, for det var minst 10 andre i menigheten som ville. Da stilte alle seg bare i kø bak mikrofonen og fortalte etter tur hvor god Gud hadde vært mot dem. En flott opplevelse!
Så nå når jeg skriver dette sitter jeg på terrassen i bekmørket og ser utover nabolaget/jungelen som bader i måneskinn. Håper strømmen kommer tilbake i morgen...
Posted with Blogsy
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar