Kingston dag 1

 I går kom vi til Kingston, etter en interessant busstur fra Ocho Rios. Bussen var ca 1,5 timer forsinket, så vi var litt bekymret når vi sto utenfor porten til leiligheten vår. Men det gikk helt fint, og vi fikk innstallert oss. Deretter dro vi på oppdagelsesreise i Jamaicas eneste ekte by.

Synes ikke bildet helt får frem hvor trangt det faktisk var på den bussen...

Det første vi gjorde var å sette oss på en lokal buss. En STAPPFULL Toyota Hiace med reggaemusikk på full guffe. Vi visste ikke helt hvor bussen var på vei, så det var virkelig spennende. Vi gikk av når de fleste andre gikk av, takknemlig for å fortsatt ha livet i behold. I downtown Kingston er det boder langs alle gater, og som de to eneste hvite i hele landet (føltes det ut som) fikk vi rikelig med frierier og diverse andre upassende forespørsler, selv om de fleste bare glodde storøyd når vi gikk forbi. Noen skolejenter i 13-årsalderen kom bort og spurte om håret vårt var ekte, og begynt å ta og kjenne på det - uten å nødvendigvis spørre først. Fascinerende.

Only white girl...

Vi ville helst være ute av sentrum før det ble mørkt, så vi satte oss på en ny tettpakket buss som vi trodde var på vei ca dit vi bodde. Det viste seg at vi bommet med et par kilometer, så da var vi veldig glad når den amerikanske marinesoldaten Justin inviterte oss til den amerikanske ambassaden.

Vel fremme på ambassaden (etter en ny spennende busstur) måtte vi gjennom diverse sikkerhetsscanninger og det var så vidt vi slapp inn, ettersom ingen av oss hadde med gyldig legitimasjon. Etter litt argumentasjon gikk det bra, og vi slapp inn i det enorme området som tilhører den amerikanske ambassaden. 

I huset der marinesoldatene bodde var det gratis "forsyn-deg-selv" bar, og vi spilte biljard, domino og sang karaoke med en mikrofon som forsinket lyden nesten et sekund, så det ble bare helt latterlig, etterpå reiste vi på byens hippeste utested, tydeligvis, og soldatsjefen måtte få eieren av klubben ned for å slippe oss inn, ettersom vi ikke var pent nok kledd (i joggesko og t-skjorte). Som han sa det selv, det lønner seg å ha "friends in high places". 

Etter 30 min på klubben var både jeg og Helle vanvittig trøtte, så vi var veldig takknemlig når soldatene ringte sin private sjåfør som kjørte oss trygt hjem i sin store SUV. Alt i alt en meget interessant dag. Nå skal vi ut å spise frokost, og deretter skal vi dra på Bob Marley museet.